Dette er en blogg utformet som en serie av reisebrev fra studieturen Ann-Heidi Paulsen Orvik og Anders Johansson gjennomførte til India sommeren 2023. Formålet for vår deltakelse var ukeskurset "Strategic Planning the Genuine Contact Way". 

Hver dag oppsummerte jeg inntrykk og læring fra dagen med referanse til den strategiske metoden, og viser stegene som disposisjon og perspektiv for de enkelte dagene. Dette er del 2 av 9. I dette reisebrevet reflekterer jeg over hva vi legger vekt på, hva vi ser, velger bort og konsekvensene ved å være bevisst hvorfor vi velger som vi gjør for å avsløre egne bias, heldige og uheldige antagelser når vi planlegger sammen med andre.  

Hva velger du i overfloden av muligheter?

Når utvalget er stort, tiden begrenset og hjertet vil ha med seg alt må man enten velge og prioritere hardt, eller la seg flyte med av opplevelser innenfor den rammen en har. Siste halve dagen i Delhi utfordret oss på å stå i dette spennet. Vi endte med å la oss føre med strømmen av impulser, og la invitasjonene til å bli med på nye opplevelser guide oss gjennom dagen.

Når en er turist på et sted der en ikke ville rukket å se og ta del i alt om en tilbrakte resten av livet der, er å gå med energien en strategi som kan gi en ekstra glede ved turen. I hverdagen der en er ansvarlig for å prioritere mest mulig rett, og få mest mulig bærekraftig nytte ut av tilgjengelige ressurser, er ikke dette en like tilgjengelig vei. 

India byr på så enormt mye at alt ikke er mulig å oppleve, se og nyte på en slik tur. I dag heiv vi oss likevel uti for å få sikre oss en liten bit av det vi fant å ville bruke siste dag i Dehli til. 

Først reiste jeg og Anders Johansson ut  etter frokost med sjåfør til National Museum of India. 

På 2 timer yter du ikke museumet rettferdighet, men jeg syntes de hadde gjort en kjempebra jobb med å formidle en av verdens eldste kulturer på en interessant måte. De er langt fremme med universell tilgjengelig for svaksynte, blinde og bevegelseshemmede. 

Etter å ha gått gjennom museumet, kjørte vi forbi Indias enorme Parlament med parkområde, og India Gate der de mer enn 1 million indere som kjempet for Storbritannia i 2.verdenskrig hedres. 

Vi kom til National Hand Craft Museum før våre lunsjvenner, og rakk å gjøre oss litt kjent med de enormt rike håndverkstradisjonene før vi spiste fantastisk lunsj på restauranten på museumet. Er du i Dehli må du spise her! 

Etter lunsj var tiden inne for å kjøre til Neemrana og NIIT University. Etter 2,5 timer på interessante veier kom vi frem til en oase. Det var fantastisk å gå fritt rundt på campus her i kanten av den indiske ørken. Det er enormt mye blomster, luften føles frisk og menneskene er hyggelige og imøtekommende. 

Vi fikk en flott middag og mulighet til å bli kjent med de ca 50 deltakerne fra India. 

Etter middag var det blitt mørkt og fullmånen steg opp og kastet et trollsk skinn over oss på vei til hybelhusene. Etter et slag Selbu twist med internasjonale venner er det nå nok en gang klart for å sove bort den indiske natten.

Jeg ligger på en tynn madrass, svært langt hjemmefra, med fremmede lyder rundt meg på studenthuset som har bevæpnede vakter i resepsjonen og firfisler som spiser edderkopper i gangen. Jeg føler en stor takknemlighet for at jeg har mulighet til å være her og nå, og oppleve alt dette som er fremmed men likevel være i genuin kontakt med folkene jeg deler opplevelsen med. 

Her jeg ligger går mine tanker til hvordan opplevelsen av dagene så langt har vært for de andre som har reist langt fra ulike steder i verden, og for deltakerne som kommer fra ulike steder i India. Hva vil hver enkelt legge vekt på, og hvordan vil det påvirke våre møter, arbeid sammen og minner fra India. 

I morgen er det frokost kl 07:45, kurs fra kl 08;45 og vi er ferdig kl 18:00, med middag kl 19.  Slik er programmet hver dag, og jeg vil trolig sove hele veien hjem neste helg.

Skrevet av Ann-Heidi Paulsne Orvik. Alle rettigheter eies av Demokratitanken AS, og er beskyttet av Åndsverkloven.