Dette er en blogg utformet som en serie av reisebrev fra studieturen Ann-Heidi Paulsen Orvik og Anders Johansson gjennomførte til India sommeren 2023. Formålet for vår deltakelse var ukeskurset "Strategic Planning the Genuine Contact Way". Hver dag oppsummerte jeg inntrykk og læring fra dagen med referanse til den strategiske metoden, og viser stegene som disposisjon og perspektiv for de enkelte dagene. Dette er del 6 av 9. I dette reisebrevet reflekterer jeg over hvordan konstruere en strategisk fokusert og helhetlig plan når input er overveldende, komplekst og i et språk som ikke er ditt, er mulig ved  bruk av den kollektive intelligensen i gruppen. 

I dag har vi arbeidet med å konstruere en strategisk plan med alle fungerende deler for å få samspillet av mennesker, prosesser og teknologi til å realisere virksomhetens mål. I dette diskuterte vi de ulike kapasiteter og kapitalen som må være til stede og tilgjengelig for å lykkes.

Å forstå hva andre sier, skriver og formidler er krevende- også når språket er det samme, i AC kjølte rom og under optimale forhold. Dette arbeidet krever evne til å tune seg inn på det som skjer her og nå, aktivt lytte, sjekke ut egen forståelse gjennom dialog, aktivt delta samt bygge på hverandres bidrag i kontinuerlige prosesser.

Jeg er imponert av hva vi får til sammen i små og store grupper, der deltakerne hele tiden skifter ut fra hva den enkelte interesserer seg for å lære mer om og utforske. Det kjennes likevel som om hodet har gått gjennom en sentrifuge der inntrykk har klistret seg sammen til et helhetlig lag som ikke viser delene. Jeg vet jeg har lært mye, men her og nå klarer jeg ikke å hente ut øvelsene og læringene fra hverandre. 

Øvelsene var mange og intense, gruppene tidvis store, og luften kjølnet heldigvis noe da regnet kom, men økte luftfuktigheten. Kombinasjonen suger krefter av en. I lunsjen rakk jeg både dagens andre dusj, en powernap og  være tilbake i tide. Å sitte under trærne når det er så varmt som nå og få glede av den trekken som er er den mest behagelige aircondition som finnes. 

Gjennom en mengde gruppeoppgaver har vi fått øve oss på å bryte teori til praktisk nytte gjennom lærerike erfaringer. Det har igjen vært en dag full av glede, læring og nye kontakter. Før kveldssirkelen fikk vi en overraskelse da Rachel delte ut Genuine Contact pinen til alle som er sertifiserte senere år. Det var en ære og glede å få denne oppmerksomheten sammen med så mye flinke folk. 

På slutten av dagen reiste vi til Neemrana Fort for å bli kjent med bostedet til den siste kongelige familien i Rajasthan. Et imponerende byggverk som er mer enn 600 år gammelt. Her spiste vi deilige retter som er spesielle for dette området. Jo lengre nord du kommer i India, jo sterkere er maten. I en av kveldens sto tårene i øynene da jeg bet over en rød chili.  Men i motsetning til indisk mat i Norge er maten veldig godt balansert og etterlater ikke munnen og innvoller i brann. 

Flere av de indiske deltakerne samt Emily fra Nederland underholdt med sang og dans. Etter middag reiste vi tilbake til campus, hadde vi en 10 minutters hang around å kaffebaren for en kort debrief. 

I morgen planter vi trær kl 7 om morgenen, før workshoper starter kl 9. Det er rart at i morgen er siste fulle dag, og morgenens middag vil være den siste vi deler sammen. Så er det opp for å gå tur til nærmeste fjelltopp på kanten til den indiske ørken fredag kl 0530, workshop til lunsj, lunsj og transport tilbake til hotellet på flyplassen. Tidlig lørdag starter turen hjem.

Det kjennes like surrealistisk som det er å vite at jeg er i India nå.

Skrevet av Ann-Heidi Paulsen Orvik. Alle rettigheter eies av Demokratitanken AS og alle rettigheter er beskyttet av Åndsverkloven.