Dette er en blogg utformet som en serie av reisebrev fra studieturen Ann-Heidi Paulsen Orvik og Anders Johansson gjennomførte til India sommeren 2023. Formålet for vår deltakelse var ukeskurset "Strategic Planning the Genuine Contact Way". 

Hver dag oppsummerte jeg inntrykk og læring fra dagen med referanse til den strategiske metoden, og viser stegene som disposisjon og perspektiv for de enkelte dagene. Dette er del 4 av 9. I dette reisebrevet reflekterer jeg over viktigheten av å sette ord på antakelser for å kunne arbeide effektivt sammen med andre. 

Som fersk student i Molde i 1991 førte ulik bruk av samme ord til forvirring. Ei jente fra Skien spurte meg og ei romsdalsjente om å dra til sentrum etter forelesningsslutt. Jenta fra Romsdal svarte «i e klar», hvorpå jeg svarte «gi meg to minutt å hente jakke så er jeg og klar».

Da jeg kom tilbake var bare jenta fra Skien der, og jeg spør hvor ble hun andre av. «Hun var klar og gikk». Jeg tenkte det var da voldsom til utålmodighet, og spør hvor de hadde avtalt å møtes. Først da forsto jenta fra Skien misforståelsen og vi fikk avklart at klar betyr sliten. Denne episoden kommer opp når jeg skal oppsummere læring fra dagen i dag.

90% av alle prosjekter og prosesser når ikke ønskede resultater i verden. Ofte skyldes dette at vi starter planlegging basert på egne antakelser om hva behovet er, hva løsningen skal være og dermed med begrenset involvering av andre i utviklingen av planen.

Vi sjekker ikke ut med de andre som involveres hva hensikten med prosessen er, hvilket lederskap dette vil kreve av en selv og andre, hvilke resultater en skal skape når en lykkes og hvordan disse skal måles/ evalueres. I den grad vi involverer interessenter, er vi ute etter de som sier seg enig med hva du foreslår- der du i begrenset grad kan stole på at de virkelig forstår din plan eller metodene og organiseringen du vil ta i bruk for å virkeliggjøre planen. 

I konseptet Aurora Playground som jeg, Anders Johansson og Tor-Arne Bellika har utviklet sammen  bygger vi alle møter og prosesser på hva de som har roller i iverksettingen virkelig vil være med på å løfte sammen. 

For å få til dette må vi sikre at en felles forståelse bygges fra start hos alle involverte. Kun når felles fundament er på plass kan vi iverksette de tiltak og strukturer som muliggjør at vi kan samskape effektivt gjennom strategisk fokusert lederskap. Slik sikrer vi at alle aktiviteter iverksettes i tråd med den strategiske planen vedtatt. Vi skaper kun de strukturer og forutsetninger som må til for å sikre at hensikten realiseres basert på mest mulig tillit, og selvledet strategisk fokusert handling av alle. 

Å gi seg tid til å utforske hva som skal til for at involverte parter lar seg inspirere til deltakelse, faktisk forplikter seg med ressurser, tid og kunnskap på måter som muliggjør hensikten krever tid. Men nok tid i starten sikrer kapasitet til rask skalering og vekst i samme retning senere. 

På bildene vil dere se bilder fra ulike aktiviteter der deltakerne jobber i prosesser alene, i små og store grupper for å sikre at det bygges en felles forståelse av endringsbehov, planer for utvikling, og mobilisering av vilje til forpliktende deltakelse over tid. I prosessene bygges og sterke personlige relasjoner og tillit. Ikke minst blir arbeidet morsomt, og med et mangfold av mennesker som alle vil lykkes sammen frigjøres kreativitet, latter og humor som gir oss ekstra krefter når arbeidet går trengt eller er vanskelig. 

I stort medvirker dette til å effektivt arbeide rundt den største barrieren i planlegging som er samfunnsplanleggeren selv. Våre egne ideer og ambisjoner for hva som det er viktig å planlegge for, hvordan gjøre det og hvem som skal ha makt til å tre planen ned over hodene på andre definerer rommet tilgjengelig for andre å bli motivert av, og minimerer mulighetene for å lykkes sammen med andre.

Denne måten å planlegge samfunns- og organisasjonsutvikling har aldri gitt gode resultater. Likevel tyr vi til slik planlegging i de fleste tilfeller. I det kaoset som følger av dårlige planprosesser blir folkene i organisasjoner og samfunn mer og mer desilusjonerte og uten lyst til å være med på flere endringsprosesser. 

Hadde de samme folkene vært involvert fra start, på måter som de forsto, mestret og så resultater av, ville planene fra start vært fundert på virkelige menneskers kunnskap, vilje, evne og handlingskraft. Da hadde vi sluppet konstruerte og urealistiske luftslott for Ingen, Noen, Andre eller Enhver som ender livet i en skuff. Dette tenker jeg på her jeg ligger i min seng, på et indisk studenthjem og samler tankene mine før en ny natt tar meg inn i en ny dag og nye opplevelser.  

Skrevet av Ann-Heidi Paulsen Orvik. Alle rettigheter eies av Demokratitanken As og er beskyttet av Åndsverkloven.