Skyss Romsdal ble dannet ved fasiliteringsbistand fra  Demokratitanken AS gjennom en forprosjektfase i 2021-2022. Vi bisto dem høsten 2022 ved skriving av søknad til Innovasjon Norge om tilskudd til etablering av bedriftsnettverk i et 3-årig hovedprosjekt. Dette hovedprosjektet startet i januar 2023, og helhetlig fasilitert som en Aurora Playground prosess i år 1 av Demokratitanken AS. 

Bakgrunn for etablering av nettverket 

Bedriftsnettverk for innovasjonssamarbeid ble etablert 20.09.2021.Medlemmer er selskapene Molde Taxisentral, Fræna Taxi, Aukra Taxi, Nesset Taxi, Rauma Taxi, Batnfjord Taxi, Skyss Glede AS Midsund Taxi, Vestnes Taxi, Eide Taxi og Gjemnes Taxi. Molde Taxisentral As er prosjektadministrator.

Demokratitanken AS prosjektleder,ansvarlig for bedriftsnettverkets utvikling- og driftsaktiviteter i prosjektperioden. Andre Taxisentraler følger vår prosess, til inspirasjon for liknende prosesser på Nordmøre og Sunnmøre.

Lokaltaxiene er kritisk infrastruktur for stat, fylkeskommune, kommuner, næringsliv og innbyggere, med døgnkontinuerlig tilbud hele året. Enkeltvis er vi for små til å satse innen hybrid fysisk og digital bærekraftig reiselivsutvikling. Gjennom samarbeidet ønsker vi å løse samfunnsoppdrag bedre, ta i bruk effektiviserende og kvalitetsforbedrende teknologi som sikrer bedre lønnsomhet i hver enkelt av virksomhetene og utvikle bærekraftige tjenester basert på kundenes behov.

Samlet utfører vi tradisjonell transporttjenester/ taxitjenester utenforoppsatte ruter i hele Romsdalsregionen. Eksempler på oppdrag er skolekjøring for elever med særskilte behov, helsetransport for kommunale helse- og omsorgstjenester, pasientreiser til sykehus og helseinstitusjoner, transport til og fra flyplasser for næringslivet, turistoppdrag, og kjøring til små og store sosiale arrangementer, jobb og aktiviteter for private og næringsliv gjennom hele året. Vårt tilbud er 365 dager i året, 24 t i døgnet.

Næringen ble deregulert 1.11.2020, og kjøreplikten tatt bort. Konkurransen fra pirattaxi, nasjonale aktører og Uber i kombinasjon med forpliktelser ovenfor pasienttransport og annen kontraktskjøring gir stort press på lønnsomhet.

Vi vil skape nye tjenester og forretningsmodeller basert på egne unike fortrinn. Sjåførenes lokalkunnskap i kombinasjon med digital teknologi som digitale tvillinger/ VR og AR kan skreddersy opplevelser til besøkende fysisk, hybrid og heldigitalt.

For å kvalifisere til å være underleverandør til Pasienttransport og offentlig kontraktskjøring må vi ha fungerende internkontroll, rutiner og oppfølging for at driften er sosialt bærekraftig mht lønns- og arbeidsforhold for sjåfører, at tjenestene er etiske, inkluderende og universelt tilgjengelig for kundene.

Økonomisk følger vi opp at all omsetning er registrert og gjenstand for lovpålagte skatt og avgifter, at driften ikke gir muligheter for korrupsjon eller hvitvasking. Miljømessig sørger internkontrollen, rutiner og oppfølging for at materiellet forurenser minst mulig, at kjøringen belaster naturen i minst mulig grad. Eksempelvis bruk av miljøgodkjente kjøretøy, renhold av biler på egnede plasser mht forebygging av uønskede utslipp til natur ol.

Bedriftsnettverkets arbeidsområde

Bedriftsnettverket vil søke å koble fysiske skysstjenester og reiselivs- og opplevelsestilbud i Romsdals-regionen, som bidrar til grønn og digital transformasjon av næringene, samt skaffer drosjenæringene bedre utnytting av tilgjengelig kapasitet i materiell og høyere avkastning av ansattes unike lokalkompetanse om lokale og regionale severdigheter, opplevelser mm.

Fasiliteringmetodikk og aktivitetsgjennomføring

Innovasjonsledelse er et eget fag, og det å skape tillit blant fremmede med svært ulikt utgangspunkt krever aktivt og besvist arbeid med møteform og fasilitering. Møtemetodikken er forskningsstøttet og har gjenno mer enn 25 år vist resultater ved fasilitering av denne type nettverk, der resultater skapes som en ikke får til gjennom tradisjonelle møte- og samarbeidsformer.  

Omfang av aktiviteter i år 1

I år en er det gjennomført totalt 15 møter, der dette er 3 kreative workshoper for alle ansatte i medlemsbedriftene kombinert med sosialt samvær, 3 prosjektgruppemøter, og 9 møter med styringsgruppen. I tillegg er det utsendt en spørreundersøkelse, driftet en digital samskapingsplattform, og utviklet et læringsstøtteverktøy skreddersydd prosessen. 

Rapporterene fra gjennomførte aktiviteter har vært distribuert i etterkant av gjennomføring, og publisert på den digitale samskapingsplattformen til prosjektet. Mengden av informasjon å sette seg inn har opplevdes overveldende for den som ikke har deltatt i alle aktivitene selv, og skulle selvorientere seg til det skapte gjennom å lese rapportene i etterkant. 

Deltakerne i nettverket rapporterte avslutningsvis at som små virksomheter som har lange og travle  dager som drosjeeiere og -sjåfører i ordinær drift, har det å delta i utviklingsarbeidet tidvis opplevdes overveldende. Aktivitetene har vært i tråd med den aktivitetsplan og ambisjoner de selv har vedtatt, men med mangel i erfaring fra denne type utviklingsarbeid har gjennomføringen krevd mer enn de håpet og fryktet innledningsvis. Å faktisk være del av prosjektgjennomføringen og å stå i prosessene for å oppfylle valgt ambisjonsnivå har vært svært utfordrende for alle medlemsbedrifter.

Innovasjonsundersøkelsen 2023

Undersøkelsen ble sendt ut per epost til registrerte eposter på tidligere deltakere, samt til de ulike bedriftenes offisielle epost. Dette i tråd med avtale om kjøp av tjenester og helhetlig design for innovasjonsprosessen første år. Totalt ble eposten sendt til 50 respondenter. Resultatene fra denne benyttes til å målrette organiseringen av nettverkets arbeid i år 2 i tråd med forventningene til medlemmene og måle utvikling i tilfredshet over tid. 

Nettverksanalysen  2023

I denne samskapende innovasjonsprosessen var det viktig å støtte den enkelte individuelle deltaker i egen refleksjons- og læringsprosess. Dette ble gjort ved å gi alle deltakerne på Kick off, samt alle deltakere som bedriftene ville legge til i etterkant av kick off (inntil 100 personer) tilgang til et digitalt læringsstøtteverktøy kalt Nettverksanalysen. 

I dette verktøyet registrerer den enkelte deltaker seg med en personlig profil, og reflekterer jevnlig over egen bruk og nytte av de mest kritiske innsatsfaktorer gjort tilgjengelig av nettverket for å støtte at gode resultater skapes i samarbeidet for den enkelte deltaker og virksomhetene.

Verktøyet gir mulighet for å bruke det som enkel notatbok, der alle ideer og innspill på utviklingsprosjekter som deltakerne får underveis i prosessen enkelt kan logges og følges opp fra verktøyet. Slik er det og enkelt for den enkelte deltaker å ha oversikt over egen aktivitet i prosessen sammen med andre, samt egen lærings- og utviklingstid basert på involvering og utvikling av egne og andres ideer/ konsepter.

De mest kristiske innsatsfaktorene ble identifisert ut i fra målsettingene til bedriftsnettverket, slik at nettverksanalysen ikke skulle oppleves overveldende for deltakerne. Derfor er det kun 3 måleparametre per tema, der disse måleparametrene er støttet av bred forskning mht forhold som er kritisk viktige i samskapende prosesser der tema skal skape resulater sammen gjennom aktiv tillitsbygging. 

Tilgang til, opplæring og hjelp til å ta i bruk det digitale læringsstøtteverktøyet ble gjort for alle deltakere i innovasjonsprosessenunder kick off 14.januar og med oppfølgingstilbud til alle som ikke deltok der, men som ville trenge tilgang uken etter i form av digitalt opplæringskurs, der deltakere som tok verktøyet i bruk fikk personlig coaching av fasilitaorene i sine prosjekter og læringsprosesser. 

I mars kom det tilbakemelding fra nettverket om at det ikke var kapasitet til å nyttiggjøre seg dette verktøyet fra deltakerbedriftene, og fasilitatorene stoppet videre oppfølging i verktøyet.

Fasilitering av møtene 

Hvert møte og aktivitet har blitt åpnet og avsluttet med en avslutningssirkel, og med kreative refleksjons-, erfaringsdelings- og læringsøkter der deltakerne selv har skapt innholdet basert på hva som er viktig for dem å arbeide med. I prosessene har det aktivt vært lagt til rette for at alle kan evaluere og komme med ønsker til møteledelse, aktiviteter og gjennomføring. 

Innovasjon handler om å undersøke det fremmede, ukjente og ofte skremmende mulighetsrommet der ingen har oversikt og kontroll, for å finne en felles vei videre. Å fasilitere slik utforskning krever å tilrettelegge for å møte det lite kjente og tidvis ukomfortable på mange ulike måter. 

Det er ikke kommet vesentlige innspill på andre behov eller rettet kritikk mot gjennomføringen, annet enn at det føles fremmed og litt skremmende. Deltakerne har ikke brukt læringsstøtteverktøyet som var en digital i sanntid kommunikasjonskanal mellom den enkelte og fasilitatorkorpset for å gi tilbakemelding om våre felles arbeidsmetoder.  

For å optimalisere suksess må i innovasjopnsprosesser har alle et ansvar for å reflektere rundt og evaluere arbeidsmåtene og de ressurser som stilles tilgjengelig for at den enkelte skal kunne løse sine oppgaver og mobiliserer egne ressurser best mulig i samspill med andre.

I prosessen var det lagt til grunn at en digital samskapingsarena skulle være tilgjengelig for dialog i mellom deltakerne, selskapene og lokalsamfunnene i ideskapingsprosessene, samt et individuelt læringsstøtteverktøy for den enkelte. Innovasjonsledelse vil alltid kreve å bli ledet ut i det ukjente på mange ulike vis, og er en del av prosessen som en må være åpen for. 

Relasjonsbygging og resultater 

Samtalene en har hatt med hverandre ut i fra oppgavene gitt fra innovasjonsteamet har vært rike og opplevdes nyttige for å forstå hverandres hverdag, bli kjent med de ulike virksomheter og lokale markeder, forretningsmuligheter, samarbeidsmuligheter og begrensinger. 

Det er en delt oppfatning blant medlemmene om at hovedaktiviteten har skjedd i møtene, og at det i liten grad er blitt formaliserte arbeidsgrupper som har møttes og arbeidet videre på egenhånd på de tema de ønsket å utvikle sammen i møter. Det er slik en opplevelse av at det har vært mye snakk og lite konkret arbeid.

Likevel viser egeninnsatsoversikten på samarbeidsaktiviteter dette året at det har ca 50 % egeninnsats i konkrete utviklingstiltak og samarbeidsaktiviter enn de hadde lagt til grunn i søknaden til Innovasjon Norge. 

Opplevelsen av sprik mellom hva som er skapt og faktisk leveranse oppleves av fasilitatorteam til å være begrunnet i at utviklingsmålene for år 1 gikk konkret på reiselivs- og turistutviklingstjenester.

Deltakerbedriftene i bedriftsnettverket er små og med marginale innovasjonskapasitet alene. Gjennom samarbeidet blir likevel hver enkelt sin marginale innovasjonskapasitet og -kunnskap mulig å utvikle ved at de slår sine ressurser sammen og satser strategisk fokusert sammen. Skyssnæringen er svært fragmentert med mange ulike samfunnsoppdrag som i liten grad er koordinerte slik markedet er organisert nå. 

Oversikt nettverkets prosjektportefølje etter år 1 

Resultater skapt direkte relatert til hovedprosjektmålene

Oversikten viser at en mengde av ideene og prosjektene som er kommet opp som tema er fanget opp, har modnet frem og er testet som del av år 1. Prosjektporteføljen viser slik modenhet, mulighet og barrierer for å planlegge relevante aktiviteter og dimensjonere tjenester i nettverket i år 2. 

Det er ikke kapasitet for å utvikle reiselivs- og turisttilbud innenfor eksisterende organisering og koordinering av ressursser i selskapene. For å finne alternative måter å organisere seg på som frigjør eller skaper slik kapasitet må en bli kjent med hverandres hverdag slik den nå er, og ut fra dette bygge en felles forståelse av mulighets- og utfordringsrom enkeltvis og sammen inn i fremtiden. 

For å komme dit må tillit bygges først mellom deltakere, ved at de i konkrete samarbeid rundt enkelttjenester blir kjent med hverandre sine kapasiteter, kompetanser og ambisjoner. Gjennom å ha en systematisk tilnærming til læring- og utvikling sammen som basis for felles ambisjoner og smart spesialisering av kompetanse og ressurser skapes fundamenter for en mer bærekraftig næring gjennom konkrete og felles innovasjonsprosjekter. 

Vurdering av nytten av bedriftsnettverket 

Gjennom fellesaktivitetene i nettverket og de konkrete samarbeidsprosjekter medlemsbedriftene har gjennomført i løpet av dette året, sitter deltakerbedriftenen igjen med rik kunnskap om 

• felles mulighets- og utfordringsrommet, 
• hvordan utviklingsarbeid må organiseres for å være motiverende for dem å ta del i,
•  og hvordan nettverket må bygge opp en felles nettverksorganisasjon med interne kapasiteter for å drifte samarbeidet videre. 
• De kan og gjøre konkrete vurderingen av omfanget for bruk av eksterne konsulenter som ekstra kapasitet i prosesser de ikke selv har kompetanse om å løfte i det videre. 

Dette bedriftsnettverket er forankret i visjonen om at bedriftene gjennom et bredt nettverk 

• oppdager nettverkseffekter tidlig, får kapasitet til å møte disse strategisk og målrettet 
• slik at de påvirker samfunnet og markedet gjennom felles utvikling der de kan og konkurrere  der de må, 
• slik at muligheter og utfordringer oppdages tidlig, møtes klokt med de rette ressurser basert på våre individuelle styrker slik at trusler og innsats minimeres og verdiskaping og bærekraft maksimeres. 

Målet var slik at  gjennom samarbeid i bedriftsnettverket skulle de bli modent raskt, slik at de sammen kunne optimaliserer mest mulig verdiskaping og reduserer risiko for alle involverte! 

Modellen under viser hva som er naturlig utvikling av prosjekter i et bedriftsnettverk etterhvert som tillit vokser, og erfaringene med å samarbeide med hverandre øker. Jo mer tillit, jo større kompleksitet tørr en inkludere i prosjektene og forpliktelse til endring i egen organisasjon sammen med andre. 

Basert på prosjektene i år 1 for Skyss Romsdal har vi eksempler på alle aktiviteter merket med rødt i regi av nettverkets medlemmer, eller på vegne av nettverket gjennom fasilitatormiljøet. Gjennom aktivitetene i forprosjektsåret, og som del av aktivitetene i år 1 har dette bedriftsnettverket utviklet seg til å bli modent og med kapasitet til å undersøke svært komplekse problemstillingers relevant for egne virksomheter. 

På grunn av svært presset kapasitet i virksomhetene er det likevel slik at arbeidet i nettverket på de fleste områder har begrenset innvirkning på virksomhetenes daglige drift, fordi det er kapasitetskrevende å gå fra en undersøkelsesfase om hva dette kan bety for oss, til å faktisk innføre endringer. Så lenge virksomhetene er så små og fragmenterte vil det være begrenset handlingskapasitet. 

For å komme videre i arbeidet med styrke til å skape bedre bærekraft må en derfor se på organiseringen av arbeidet i nettverket og strukturene som må bygges mellom nettverkets arbeid og den enkelte virksomhet for smart spesialisering av kunnskap, ressurser og tid.  

Aktiviteter merket i rødt er i hovedsak ledet av virksomhetene selv. Aktiviteter i blått er ledet av fasilitatormiljøet gjennom kobling mot eksterne ressurser og miljøer basert på de behov som kommer opp internt i nettverket for å avklare mulighetsrom for realisering sammen med regionale økosystemsaktører med interesse/ ansvar for problemstillingene. 

Skrevet av Ann-Heidi Paulsen Orvik. Alle rettigheter eies av Demokratitanken AS og er beskyttet av Åndsverkloven.