Dette er en blogg utformet som en serie av reisebrev fra studieturen Ann-Heidi Paulsen Orvik og Anders Johansson gjennomførte til India sommeren 2023. Formålet for vår deltakelse var ukeskurset "Strategic Planning the Genuine Contact Way". 

Hver dag oppsummerte jeg inntrykk og læring fra dagen med referanse til den strategiske metoden, og viser stegene som disposisjon og perspektiv for hvor bevisst vi er oss selv og andre i vårt lederskap. Dette er reisebrev 3 av 9. 

Ankomst kurset

Jeg er i kveld kommet frem til NIIT University i Rajasthan, India. Her ble vi mottatt av et stort GC Community ved universitetet. De har lagt prinsippene for vår måte å jobbe med mennesker i endring i organisasjoner til grunn for sin virksomhet. Å møte en organisasjon som åpner opp for hele potensialet mennesker i endring sammen har, er utrolig inspirerende. Jeg ser frem til å lære hver enkelt og deres virksomhet bedre å kjenne denne uken. 

Dag 2 og 3 har vært fulle av inntrykk, og virkeligheten jeg møter er så full av kontraster at det er vanskelig å sette ord på de. 

Dag 2 startet med frokost kl 7, og avgang i minibuss til Agra med hele den internasjonale  gjengen kl 07:30.  Reisen til Agra tok i overkant av 4 t på svært varierende veier. Ca halvveis hadde vi pause på et stoppested langs veien med bensinstasjon, mange ulike mattilbud som KFC til lokal streetfood. 

Det var og betjente toaletter der hyggelige damer sørget for at det var rent mellom hver besøkende, og om du trenger papir får du med deg tørk inn. Alle toalett er utstyrt med spylemuligheter, som virker å være den lokale måten. 

På takene rundt stoppet og i trærne skjulte apekatter og ekorn seg, som gjerne rapper til seg mat om de får muligheten. Apene er søte, men ikke noe du krangler med. I verste fall biter de. Løshunder vandrer fritt rundt men oppsøker deg ikke. Ikke bli forundret om en ku kommer vandrende også. Kyr, geiter og hunder vandrer overalt langs veien, og kan ofte ses midt i plastsøppeldunger på leting etter mat. 

Plast er forresten på vei ut etter totalforbud av plastposer i salg. Da vi spiste middag ved NIIT i kveld sto det på plakater at Food is weapon, do not waste it. På en annen “In A world where many waste food, more people is starving”. Utenfor stoppestedet vårt tigget en mor og barn om mat, og jeg hadde kjøpt et rundstykke til senere. Jeg ville gi henne det, men siden vi har fått beskjed om at dette ikke er riktig gjorde jeg det ikke. Å sitte komfortabelt i bussen mens de skrapte på vinduene var hjerteskjærende. 

Jeg sender en tanke til investeringene vi har gjort på RIR i Molde for å håndtere avfall og ressurssirkuleringen i egne lokalsamfunn. Plast i naturens kretsløp og som dyremat er virkelig noe å forebygge, og å kaste mat i en verden der stadig flere sulter er noe vi ikke kan fortsette med. Å se fattigdom som ikke å ha noe, å besøke templer og moskeer der frivillige mater mellom 25 000-85 000 mennesker om dagen når jeg vet hvordan eget matavfall sendes hver uke gjør meg beskjemmet. 

Overalt der vi stopper skjer det samme, og skjebnene til mennesker med handikap er overveldende. Vi hadde med oss guide den første dagen som sa at i hinduisme tror de på karma og gjenfødsel. Gjør du godt gjennom livet gjenfødes du som menneske med et godt utgangspunkt. Gjør du dårlige ting får du dårlig karma og kan gjenfødes med feks handikapp eller svært dårlige kår. Din skjebne både i dette og senere liv er kun opp til deg selv å velge. Religion i uansett form er virkelig ikke noe for meg. 

I et land med så mange vanskelige skjebner hjelper folk hverandre, donerer tid og ressurser for å hjelpe andre gjennom ulike institusjoner. De investerer i fantastiske byggverk, lager utrolige handverk og skaper de vakreste og beste retter, ofte hel-vegetariske. 

Jeg har delt utrolige måltider her, besøkt krydderbasaren i Old Dehli der krydder kommer inn fra hele India og eksporteres til hele verden. Den indiske maten vi får i Norge og Europa er basert på antakelser om at maten skal være supersterk. Du kan sikkert få supersterk mat også, men alt vi får her er delikat, balansert og fantastiske smaker og teksturer som kombineres. Kanskje er det varmen, atmosfæren og råvarene som er ferske og lokale som gjør forskjellen. Å dra fra denne maten og ikke smake den igjen vil bli et tap. 

Etter stoppet i går reiste vi videre til Taj Mahal. Igjen hadde vi leid en guide og sjåfør som fulgte oss hele dagen. For å være guide må du ha statlig autorisasjon og master i historie samt beherske flere språk. Vår guide hadde arkitektur og indisk herskerhistorie i sin fagkrets og erfaring fra 35 år som guide i Agra. Han tilpasset turen ved behov og interesser og fortalte villig vekk. 

Å ha noen som kan gi kontekst til det du ser gjør hele den viktige forskjellen når du besøker steder som Taj Mahal, porselensprodusenten som lager dekorflisene til Taj Mahal der handverket har gått i arv i alle generasjoner i samme familier siden Taj Mahal ble bygget. Guiden fortalte og om familiekonflikter, drap, haremsliv og soldatliv i Red fort i Agra. Uten han hadde ikke turen vært mer enn å gå gjennom vakre omgivelser. 

Å ha en drosjesjåfør å stole på gjør at verdisaker kan plasseres i bilen, gi mindre å bære og slik møte krav til hva du kan bringe inn på historiske steder og museum. De er der på tidspunktene du har avtalt, sørger for gode steder å gå på do og finner gode spisesteder. Alle populære turiststeder har vakthold og gjør røntgen av alle sin bagasje. Har du noe som ikke er lov å ta med inn må du levere dette fra deg. Biler som kjører inntil hotellet sjekkes med speil under, og visuell kontroll av motorrom og bagasjerom for bomber. Din sjåfør og guide kan reglene, forbereder deg og sørger for at alt glir enkelt. Det er en fordel i 42 grader som det var mens vi besøkte Taj Mahal. 

Igjen ord og bilder kan ikke yte det jeg opplever her rettferdighet. Håper likevel du får en smak av mine opplevelser og blir inspirert til å reise selv.

Skrevet av Ann-Heidi Paulsen Orvik.

Alle rettigheter tilhører Demokratitanken AS og er beskyttet av Åndsverkloven.